Ti intense og lærererike dager, skal nå legges frem for medelever og lokale bedrifter
Elevene ved Aust-Lofoten vgs har i 10 intense dager skoledager, men over 3 uker lært om klimasårbarheten lokalt her i Lofoten og Vågan. Elevene har blitt kastet inn i store spørsmål og dype kunnskapsgroper hvor de har lært mye om lokal historie, kunnskap og klima.
Endelig skal elevene få vise hva de har vært gjennom, hva de har lært og hva de ønsker å formidle. Innsatsen har vært stor, derfor vil hver og en av de elleve gruppene få en kort oppsummering av sitt prosjekt i denne artikkelen.
De grønne øyer - bedriftene lytter til ungdomsforskerne
Trine Skaar
Ordføreren kickstarter showet
Til å åpne showet har vi besøk av ordfører Vidar Thom Benjaminsen. Han roser og hyller elevene for deres arbeid og ytrer et ønske om at han selv kunne fått muligheten til å lære gjennom et slikt prosjekt – da det er helt unikt. 16. juni skal elevene også få møte ordføreren en gang til gjennom kommunestyremøtet.
Tur etter tur, legger elevene frem sine funn og erfaringer gjennom prosjektet. De har og samarbeidet med noen av Lofotens lokale selskaper og firmaer, deriblant Lofotkraft, Egilson AS, Kristiansen Landbruk, Vågan vann og avløp, lokalbefolkning i kommunen og CETHO Eiendom.
Gruppe 1 – Er vannkraft den beste løsningen?
De grønne øyer fremlegg - Gruppe 1
Trine Skaar
Første gruppe ut forklarer hvordan Lofotkraft satser på vannkraft, men at dette er i fare for ødeleggelser grunnet vær og vind. De trekker frem eksempler på skader som tidligere har skjedd blant annet snøras i 1956 som ødela og skadet kraftstasjonen i Kongsmarka.
Gruppe 2 – Hundreårsflommen anno år 2100
De grønne øyer fremlegg - Gruppe 2
Trine Skaar
En annen gruppe har fordypet seg i stormflo, og hundreårsflom som estimeres til år 2100. Hvor de bruker flotte programmer som synliggjøre og eksemplifiserer tydelig konsekvenser ved et ekstremt økt vannivå. Både butikker, kjøpesenter og flere eiendommer vil stå under vann dersom en stormflo inntreffer.
Gruppe 3 – Et døende hav, et døende økosystem
De grønne øyer fremlegg - Gruppe 3
Trine Skaar
En tredje gruppe forklarer hvorfor tang og tare er så viktig for vårt økosystem. Varmere klima påvirker blant annet forsuring av havet, levedyktigheten for tang, tare, smådyr, skalldyr og fisk. Dersom vannet blir varmere kan fisken og trekke nordover, noe som blant annet gjør fisken dyrere og mindre bærekraftig. En konsekvens av overfiske, klimaendringer og økosystem forstyrrelser kan føre til kollaps i viktige fiskebestander og det marine livet i Lofoten.
Gruppe 4 - Hvordan påvirker været det biologiske mangfoldet
De grønne øyer fremlegg - Gruppe 4
Trine Skaar
Disse har tatt for seg hvordan økosystemet blir påvirket av klimaendringer, eksempelvis dersom haren blir for tidlig eller for sen hvit i pelsen, kan den være et lettere bytte mot et rovdyr.
Gruppe 5 - Vann og avløp
De grønne øyer fremlegg - Gruppe 5
Trine Skaar
Gruppen tar for seg hvordan økt nedbør fører til større avrenninger i terrenget, som videre påvirker vannkvaliteten. De trekker også frem forurensing av vannkilden på Helle som skjedde 2017, hvor konsekvensen var at de måtte legge ned vannkilden og strekke ny vannforsyning fra Svinøya. Samt skaden på vannledningen fra Brettesnes til Skrova i 2024, som ble forårsaket av Stormen “Ingunn” i 2024. Samt at økt nedbørsmengde øker risikoen for både oversvømmelser og store skader på bebyggelser, natur og drikkevann.
Gruppe 6 - Trusler mot havfugler i Lofoten
De grønne øyer fremlegg - Gruppe 6
Trine Skaar
Forurensning og plast i havet kan gjøre at fuglene forveksler dette med mat eller at de vikler seg inn i nett og annet søppel som ligger i havet og i naturen.
Tap av leveområder, for eksempel fuglefjell som mister hekkemuligheter. Lundefuglen sliter med å gi næring til sine barn, rett og slett grunnet mangel på for eksempel sild. Tidligere kunne Lundefuglen hente mat rett utenfor kysten, men nå må de ofte fly opp til 50 km for å finne riktig småfisk. Dette bruker de veldig mye energi på, som gjør at de får med seg veldig lite mat. I tillegg tar denne turen veldig lang tid og noen fugleunger sulter dessverre i hjel i påvente av mat.
Gruppe 7 - Klimasårbarhet i Lofoten
De grønne øyer fremlegg - Gruppe 7
Trine Skaar
Elevene har lært mye om hvordan vegetasjonen jobber i økosystemet for både klimaet og naturen vår. Myra blant annet er svært viktig fordi den er med på å beskytte oss for stormflo da den absorberer mye vann. Strandsonen tar og unna for økt vannmengde. Tang og tare er viktige kilder for næring. De konkluderer med at det er åpenbart at både mennesker, næringsliv og natur blir påvirket av klimaendringer og ekstremvær, og at konsekvensene er store dersom vi ikke gjør noe med det.
Gruppe 8 - Vårt fugleperspektiv
Naturen er en veldig viktig dra-faktor for Lofoten og den har et riktig mangfold og økosystem. Men klimaendringene truer økosystemet. Deler av økosystemet vårt, som tang og tare, binder også CO2 gjennom fotosyntesen. Og når de dør og synker blir de til olje, kull og gass over tid. Denne gruppen hadde også besøkt Lofotkraft Muligheter som blant annet jobber med klimarisiko. De lærte om ulike typer risikoer og viktigheten av å satse på det Grønne Skiftet. De har og snakket med lokalbefolkningen som forteller om en tydelig endring i klima. Sesongene og været var tydeligere før med kalde, snørike vintre og milde, frodige vårer og somrer.
Gruppe 9 - Sammensatt fortelling av prosjektet
De grønne øyer fremlegg - Gruppe 9
Trine Skaar
Denne elevgruppen starter med et krisescenario i år 2100 hvor stormen Berta herjer i Nord-Norge. Gruppen forklarer hvordan storflommen inntreffer og skader boplassen vår. De legger frem om hvor viktig blant annet torvmosen er for oppsuging av væske og at den lagrer karbondioksid. Gjennom prosjektet har de besøkt flere myrenger og fått en grundig innføring i betydningen av den og jobben myren gjør. De har også lært mye om vannbestanden og hvordan økt vannmengde vil påvirke livet i Lofoten.
Gruppe 10 - Klimasårbarhet i Lofoten – Fra dyrene og menneskenes perspektiv
De grønne øyer fremlegg - Gruppe 10
Trine Skaar
Den tiende gruppen legger frem hvor viktig blant annet Lofotens korallvev er, at kystområdene er små og avhengige av naturressurser, fisket etter torsk er avgjørende, men sårbart for klima og forurensning. I tillegg øker turismen og fører til slitasje på naturen og press på infrastrukturen. Klimasårbarhet er negative konsekvenser som går ut over mennesker, dyr og miljøet. Det kan være varmere hav, oversvømmelser og skader, surere hav som ødelegger korallrev og skalldyr eller at dyre- og planteliv blir ødelagt.
Gruppe 11 – Klimarisiko i Skrova
De grønne øyer fremlegg - Gruppe 11
Trine Skaar
Den ellevte og siste gruppen har fordypet seg i «Lofotens Hawaii», nemlig Skrova. Som allerede er en truet øy med innskrenket tilkomst og en øy omringet av mye vær. Øyen står overfor ulike former for risiko både med tanke på utfordringer tilknyttet drikkevann, vann og avløp, mangel på lokal arbeidskraft og begrenset logistikk.
Oppsummering
Elevene er svært dyktige på å formidle både kortsiktige og langsiktige konsekvenser. Både når det direkte gjelder klima og miljø, men også ringvirkninger på næringsliv, arbeidsliv og bosituasjon for Lofotens befolkning. Hvordan transport, internett og kommunikasjon også påvirkes. Det er ingen tvil om at elevene har lært mye og at det er nødvendig med endringer og fokus på klimasårbarheten i Lofoten for fremtiden.
«Selv om Lofoten er en liten dråpe i havet, må vi ta vårt ansvar for å bevare både natur og næring – da må det satses på bærekraftige løsninger!» - Gruppe 10